Friedrich Schiller: Über Die Ästhetische Erziehung Des Menschen in Einer Reihe Von Briefen

Friedrich Schillers verk "Über die ästhetische Erziehung des Menschen in einer Reihe von Briefen" fra 1795 er ansett som en av de mest betydningsfulle teoretiske tekstene om skjønnhet og kunst i perioden rundt 1800. I likhet med forskningen som har blitt gjort på tenkere som Hölderlin, Jean Paul, Herder og brødrene Schlegel, ble Schillers brev raskt mottatt og kritisk behandlet i forhold til den påfølgende utviklingen innen kunst og filosofi. Både Hegel og Vischer, som i midten av 1800-tallet formulerte sine omfattende estetiske teorier, refererte til Schillers verk både kritisk og bejaende. Videre gir Schiller en ny dimensjon til Rousseaus opplysningstenkning og kulturkritikk, en innflytelse som har vedvart helt inn i det sene 20. århundre, slik Habermas også har påpekt. I disse "faglige brevene" oppnår Schiller ikke bare en legitimering av kunsten i en tid preget av revolusjonære omveltninger i Europa, men også en integrerende formidling av samtidens filosofi, fra Kant til Reinhold.