Pythagoreanism har en rik og kompleks historie preget av ulike og ofte motstridende tolkninger. I 1974 foreslo Kahn at man i stedet for å utvikle enda en avhandling om Pythagoreanisme, burde fokusere på å vurdere tradisjonene for å skape en solid framstilling av historiografien. Denne innsikten fra Kahn, som nå er nesten førti år gammel, leder forfatteren av denne boken mot en historiografisk tilnærming fremfor en rent filologisk. Dette innebærer at verket ikke utelukkende dreier seg om å analysere kilder som Philolaus eller Archytas, eller å utforske de teoretiske aspektene ved temaer som matematikk, kosmologi, politikk eller sjelens teorier, som har fått spesiell oppmerksomhet gjennom Pythagoreanisme. I stedet tar denne monografien sikte på å gjenoppbygge måten tradisjonene har formet bildet av Pythagoreanisme på, og tar tak i et av de sentrale problemene som karakteriserer Pythagoreanisme mer enn andre former for antikk filosofi.
