I takt med en økende bølge av kunstverk som utforsker betingelsene for egen produksjon, distribusjon og mottakelse, heves blikket mot de infrastrukturelle forholdene som former kunstverdenen, men som lenge har vært lite studert. Denne boka introduserer begrepet infrastrukturestetikk i kulturstudiene, som henter inspirasjon fra infrastrukturstudier, medieteori og estetisk teori. I dette bindet utvikles begrepet videre, med fokus på flere sentrale aspekter: - Den analytiske utfordringen ved å arbeide med verk som visker ut grensene mellom kunst og infrastruktur, både historisk og i nåtiden. - Det estetiske problemet ved å vurdere kunstneriske uttrykk som fungerer på et infrastrukturelt nivå. - Politikken knyttet til kunstnerisk handlingskraft i et sosialt perspektiv, som går utover innholdet eller budskapet i verkene. Etter hvert som forholdet mellom kunstverk og deres institusjonelle og sosiale kontekster blir infrastrukturelt av karakter, er det nødvendig å gå bort fra en reduksjonistisk oppdeling av kunststudier i produksjon.
