Siden Theodor Mommsens banebrytende forslag til et Corpus Inscriptionum Latinarum i 1847, har metodene og praksisene for utgivelse av inskripsjoner i antikkens studier utviklet seg betydelig. Dette har skjedd med tanke på den store variasjonen i inskripsjonstyper. Bidragene i denne samlingen gir et innblikk i mangfoldet av moderne redaksjonelle tilnærminger, med særlig fokus på klassisk epigrafikk.
