Boken undersøker de gamle tolkningene og bruken av det berømte delphiske maksimet «kjenn deg selv». Hovedfokuset ligger på jødiske, kristne og grekisk-romerske kilder fra de første fire århundrene e.Kr. Bidragene i boken utforsker både direkte sitater av maksimet samt mer subtile ekkoer. Mange av kildene som presenteres i dette verket har aldri tidligere blitt studert i detalj med tanke på deres bruk og tolkning av det delphiske maksimet. Denne boken bidrar derfor betydelig til forståelsen av opprinnelsen og de ulike fortolkningene av maksimet i antikken, samt dens mottakelse i de gamle filosofiske og teologiske diskursene. Kapitlene er knyttet sammen gjennom omfattende kryssreferanser som gjør det mulig å sammenligne de ulike synspunktene. Dette hjelper leserne med å oppdage relasjoner og utviklinger innen materialet. Utforskningen av relevante kilder er også satt inn i konteksten av pågående debatter.
