Denne læreboken gir leseren en innføring i grunnleggende problemstillinger innen vitenskapsfilosofi og etikk, med fokus på eksempler fra medisin. Den bygger på overbevisningen om at filosofi, medisinsk vitenskap, medisinsk informatikk og medisinsk etikk er overlappende disipliner. Boken argumenterer for at de filosofiske innsiktene fra det tjuende århundre ikke handler om at naturen er en 'sosial konstruksjon', eller at 'alt er tillatt' når det gjelder metodiske og moralske regler. I stedet fremheves det at det finnes vitenskapelig kunnskap, men at denne aldri er helt sikker; at det eksisterer normer, men at de er situasjonsbundne; og derfor gir det god mening å søke etter vitenskapelige sannheter og strebe etter å handle på en moralsk forsvarlig måte. Gjennom bruk av filosofiske begreper, fremmer forfatterne ideene 'fallibilisme' og 'partikularisme', en kombinasjon som kan beskrives som 'pragmatisk realisme'.
