Boken 'NATO and the Baltic Approaches 1949–1989' undersøker utviklingen av taktikker for kystkrigføring, i motsetning til den mer tradisjonelle blå hav-perspektivet. Forfatteren utforsker hvordan NATO oppfattet fiendens målsetninger, samt hvordan organisasjonen selv og militære instrumenter ble konstruert for å møte disse utfordringene. I tillegg diskuteres samarbeidet mellom enheter fra suverene stater og hvordan militære kapasiteter ble testet i praksis. Forskningen er basert på krigsplaner og taktikker fra den danske og den vesttyske marinen, inkludert deres planlagte støtte fra flyvåpen. Leserne vil også få innblikk i moderniseringene av marinene, fra kanoner til missiler. Bokens utforskning av taktiske diskusjoner blant høytstående militære offiserer, samt etterretningsrapporter om Warszawapaktens militære kapasiteter, gir et unikt innblikk i den kalde krigens militære landskap. Øvelser analyseres i lys av disse militære rapportene, noe som gir en grundig forståelse av den militære strategien i denne perioden.
