I denne boken samles dyptgående intervjuer med eksperter på det østtyske regimet fra tre ulike forskningsprosjekter som strekker seg fra 1997 til 2004. Prosjektene berører flere sentrale temaer, inkludert sammenhengen mellom aktivistbevegelser og statlig styrt historisk propaganda, utviklingen av en sosialistisk vitenskapelig historiedidaktikk, samt hemmelig forskning på historisk bevissthet innenfor SEDs sentralkomité. Boken kombinerer arkivstudier med intervjuer, noe som gir en unik innsikt i hvordan spesifikke praksiser innen historiefortelling ble konstituert i DDR. Hvilke faktorer bidro til at individer ble rekruttert som propagandister for en historie som skulle kreves som sann, til tross for eksisterende og dominerende oppfatninger av fortiden? Hvilke strukturer var gunstige for denne prosessen? Og hvordan klarte man å engasjere dyktige og kreative mennesker, samt opprettholde deres lojalitet til regime og propaganda? Boken tar for seg disse komplekse spørsmålene og gir leseren en dypere forståelse av historiens rolle i DDRs samfunn.
