Boken "Die Tagebücher der Hildegard von Erffa, 1889-1900" gir et unikt innblikk i livet til en adelig kvinne på slutten av 1800-tallet. Hildegard von Erffas dagbøker fungerer som en verdifull kilde til forståelse av de komplekse motsetningene i den wilhelminske adelsstanden. I sine skrifter utforsker hun temaer som lojalitet til keiseren og stolthet over familiehistorien, samtidig som hun uttrykker beundring for moderniteten og frykt for samfunnsomveltninger. Hildegard skildrer også den ideelle landsgangen mot den pulserende tiltrekningen av Berlin som metropol. I sine opptegnelser reflekterer Hildegard over sin rolle som adelsdame, der hun balanserer privilegiene som følger med hennes status mot begrensningene i kjønnsrollen. Dagboken dokumenterer i tillegg utviklingen av hennes politiske forståelse: fra å sørge over Bismarcks avgang som ung kvinne, til å bli en entusiastisk støttespiller for keiserens styre. Takket være hennes far, Hermann von Erffa, som var aktiv i det preussiske parlamentet, fikk Hildegard en sjelden tilgang til det politiske livet ved preussisk hoff og i Berlins sosiale samfunn. Et annet sentralt tema i boken er hennes opplevelser med kjærlighet, jakt på ektefelle og forlovelse, noe som gjør lesningen både personlig og engasjerende.
