Genealogisches Wissen in Mittelalter und Früher Neuzeit

I den foregående perioden var genealogisk kunnskap en uvurderlig ressurs. Både adelsfolk og borgere benyttet denne informasjonen i sin kamp om rang og makt, mens lærde inkluderte den i sine historiske verker. Mange samtidige strevde etter å tilegne seg, presentere eller tilbakevise dette kunnskapsgrunnlaget. Boken undersøker hvordan ulike grupper aktører forholder seg til genealogisk kunnskap og stiller spørsmål ved hvordan denne kunnskapen er konstruert, fremstilt og mottatt. Den retter søkelyset mot aktørenes kunnskap og intensjoner: Hvilke kilder hentet adelsfolk og lærde, samt håndverkere og juridiske praktikere, genealogisk informasjon fra, og til hvilke formål? Dette utforskes sammen med de mediale representasjonsformene for genealogiske kunnskapsinnhold. Bidragene i boka utfordrer oss til å vurdere hvilke språklige ferdigheter og håndverksmessige kunnskaper aktørene besatt, samt hvilke materialer og konvensjoner de anvendte. I tillegg fokuseres det på prosesser for mottakelse, ettersom...