Dette volumet tar for seg både den tilsynelatende mangelen på enhet og de perplexe filosofiske innholdene i Platons 'Statesman'. Boken utforsker Platons andre fremstilling av hva som utgjør det beste samfunnet, etter 'Republikken'. Den undersøker statsmannens rolle og natur, kunsten å styre, lovenes betydning og de kvinnelige innbyggernes rolle og status. Den knytter også til dydene som flettes inn i samfunnets struktur, og berører flere andre emner. Blant disse er en stor myte om universets og menneskehetens opprinnelse. Forfatterne, som kommer fra ulike hermeneutiske tradisjoner, gir svar på substantielle og tankevekkende spørsmål som dialogen reiser. Deres perspektiver er ofte divergerende, noe som tilfører stor verdi i ethvert forsøk på å tolke et komplekst og mangesidig verk.
