I den tidligere russiske provinsen Bessarabia, som ble forent med Romania i 1918, forsøkte de lokale innbyggerne å forstå sin nye virkelighet ved å mestre geopolitiske visjoner og ta egne identitetsvalg. Regionen var dypt preget av første verdenskrig, oppløsningen av det russiske imperiet, og den økende trusselen fra Bolsjevikene. En gruppe bessarabere, både fra den imperialistiske og revolusjonære eliten, nektet å akseptere en fremtid for regionen sin i tilknytning til Romania, og søkte i stedet politiske alternativer, enten gjennom autonomi innenfor Romania og Ukraina eller som en del av et restaurert (monarkisk eller demokratisk) Russland. Boken forteller historien om et transnasjonalt nettverk av bessarabere og hvite russiske emigranter i Paris og andre europeiske hovedsteder. Under Fredskonferansen i 1919 utnyttet de 'Wilsonian-momentet' med kløkt for å fremme ideen om en pro-russisk 'vilje' hos bessaraberne. Selv om de ikke lyktes i å løse den bessarabiske 'spørsmålet' i Paris til sin fordel, klarte de å animere anti-romenske følelser.
