Boken "Post-Truth Geographies" undersøker de geografiske dimensjonene og konsekvensene av post-sannhetsæraen. Den åpner med en forsvarstale for opplysningstiden og den fortsatte betydningen av vitenskap, objektivitet og sannhet. Deretter presenteres tre sentrale perspektiver på konseptet post-sannhet. Det første perspektivet er en filosofisk analyse av post-sannhet. Sosial teori i ulike former har vevd sammen kunnskap og makt, noe som har relativisert sannhetens natur. Denne prosessen når sitt klimaks under postmodernismen, som stiller spørsmål ved selve essensen av sannhet. Det andre perspektivet tar for seg de historiske opprinnelsene og utviklingen av post-sannhetens verden. Selv om post-sannhet har en historie som kan spores tilbake til 1700- og 1800-tallet, har den de senere årene vokst eksplosivt gjennom bruken av sosiale medier. Boken utforsker post-sannhetens manifestasjoner, inkludert den gule journalistikken fra Hearst-aviser, Holocaust-benektelse, og moderne angrep på vitenskapen selv, som for eksempel antivaksinasjonsbevegelsen og avvisning av evolusjonsteorien.
