Sebastian Brant (1457–1521) var en fremtredende jurist og diplomat fra Basel, som senere ble syndikus og kansler i den frie riksbyen Strasbourg. Han var en innflytelsesrik skikkelse i sin tid, kjent for sitt arbeid med viktige juridiske tekster, samt for sin redaksjonelle innsats på verker innen patristikk. Brant bidro også til den første europeiske utgaven av Petrarca og deltok i utviklingen av en seks-binds utgave av Vulgata. Han var en ivrig forsvarer av dogmet om den ubesmittede unnfangelsen av Maria og uttrykte sine tanker både på latin og tysk gjennom poesi. Brant var en kreativ skaper av omfattende tresnittserier og forfattet dagsaktuelle dikt. Hans mest kjente verk, "Narrenschiff" (Narrens skip), oppnådde stor popularitet og spredte seg i hele Europa frem til det 18. århundre. En konferanse som ble holdt i anledning Brants 500-årsminne, hadde som mål å utforske hans varierte arbeidsfelt, intellektuelle dybde og innflytelse fra perspektivene til kanonisk og romersk rett, kunsthistorie og musikkvitenskap.
