Dette håndverket representerer utviklingen av forskning og dagens kunnskapsnivå innen syntaktisk teori og syntaktisk analyse. Syntax har en lang tradisjon, men spesielt de siste 50 årene har samspillet mellom syntaktisk teori og syntaktisk analyse ført til en rask økning i analyser og teoretiske forslag. Den andre utgaven av Håndboken om Syntax inntar et samlet perspektiv og fokuserer mindre på oppdelingen av syntaktisk teori i flere skoler, og mer på økningen i kunnskap som er et resultat av de fruktbare argumentasjonene mellom syntaktisk analyse og syntaktisk teori. Boken benytter utvalgte fenomener fra individuelle språk og deres tverrspråklige realiseringer for å forklare hva syntaktiske analyser kan oppnå, samtidig som den viser hvordan de ulike syntaktiske teoriene skiller seg fra hverandre. Den undersøker også hvordan syntaks relaterer til beslektede disipliner og hvilken rolle grensesnittene spiller, spesielt.
