I denne banebrytende avhandlingen presenteres en ny teori om humor, som er utviklet for å inkludere og forklare alle former for humoristiske eksempler og gi et solid grunnlag for å forstå dette globale fenomenet. Forfatteren argumenterer mot inkongruensteorien og skisserer hvordan denne teorien, i sin helhet, lider av alvorlige mangler. Boken utforsker en rekke essensielle emner, inkludert den anti-essensialistiske tilnærmingen til humor, begrepet om en humorprosess og definisjonen av den grunnleggende humorprosessen. Den tar for seg hvordan humor oppleves subjektivt, sammenhengen mellom humor, latter, avslapning og glede, samt hvordan humor relaterer seg til organisk evolusjon. Videre diskuteres grunnleggende inkongruensteori, inkongruens-og-løsningsteori, den fantasifulle komponenten i humor og såkalte 'morsomme inkongruenser'. Boken belyser også begrepet 'lokal logikk' i humor, plasseringen av humorens mysterium, og den fascinerende tiltrekningen inkongruensteorien har hatt. Leserens interesse blir videre vekket gjennom diskusjoner av psykologiske eksperimenter knyttet til inkongruensteori, samt en gjennomgang av Kant's og Koestler's teorier om humor. Denne omfattende utforskningen gir leseren en dypere forståelse av humorens nåværende tilstand og kompleksiteten i dets natur.
