Den hebraiske encyklopediene har en fascinerende historie. Denne sjangeren, som startet som beskjedne initiativer for å spre generell kunnskap og styrke leseferdighetene blant russiske jøder, utviklet seg raskt til å bli den mest populære formen for moderne hebraisk litteratur. Publikasjoner som Encyclopaedia Hebraica og Encyclopaedia Biblica samlet titusener av abonnenter. Skaperne av disse omfattende kunnskapsverkene ønsket å demonstrere den mimetiske kraften til hebraisk samt vitaliteten til de nyskapte jødiske forskningsinstitusjonene. De hadde også som mål at encyklopediene skulle være et viktig verktøy for å forme og omforme den sionistiske nasjonskulturen, samt dyrke et ideelt nasjonalt ansikt. Gjennom de trykte sidene i encyklopediene får vi en unik innsikt i hva sionistene sa om seg selv, hvordan de oppfattet sine naboer, og hvilke håp de hadde for fremtiden. Dette gir oss en dypere forståelse enn det som kan finnes i offisielle sionistdokumenter, avisartikler og intellektuelles skrifter, som ofte har blitt brukt av historikere.
