Til tross for det betydelige arbeidet som er blitt utført rundt teksten, overlevering, materialitet og skrifterfaringer bevart i Chester Beatty-bibelske papyri siden de ble anskaffet av Beatty for nitti år siden i 1931, har disse tidlige kopiene av jødisk skrift og Det nye testamentet i stor grad vært forbeholdt tekstkritikere. Målet med denne boken er å nykonstruere denne viktige samlingen av manuskripter innenfor bredere kontekster. Boken undersøker deres betydning i dialog med papyrologi som disiplin, i konteksten av andre antikke litterære tradisjoner bevart på papyri, samt i diskusjon med den intellektuelle og kulturelle historien om innsamling, kolonialisme og akademisk retorikk. Chester Beatty-bibelske papyri, og andre papyrologiske samlinger som de er uatskillelig knyttet til, minner oss om den avgjørende verdien av å undersøke gamle manuskripter på nytt i deres historiske, akademiske og intellektuelle sammenhenger. Disse studiene er relevante for alle forskere som arbeider med.
