Da EU-medlemslandene signerte Lisboa-traktaten i 2007, forventet de ikke de mange krisene som skulle ramme dem i årene som fulgte. I stedet for den planlagte styrkingen av en union som nettopp hadde gjennomgått sin mest omfattende modernisering og største utvidelse, har EU vært nødt til å håndtere en rekke politiske, økonomiske, sosiale, juridiske, helsemessige og til og med militære kriser med betydelige konsekvenser både innenfor og utenfor sitt eget territorium. Denne perioden med polykrise har skapt endringer på mange nivåer: På hele kontinentet og innenfor de mange arenaene for europeisk over- og internasjonalt samarbeid, har etablerte institusjoner, regelverk og normative rammeverk blitt satt på prøve, og maktbalanser har vært i endring. I lys av dette har aktører fra sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle sfærer søkt nye veier for å overvinne de mange presserende problemene i sin tid, enten gjennom intensiverte samarbeid eller forsøk på å finne alternative løsninger.
