Boken tar for seg en tidligere ukjent og usynlig massakre som fant sted i Budapest i 1944, utført av en paramilitær gruppe ledet av en kvinne. Andrea Peto avdekker den gripende historien bak det første private Holocaust-minnesmerket som ble reist i Budapest i 1945. Gjennom rettssaker, intervjuer med overlevende, gjerningspersoner og etterforskere, illustrerer boken de kompliserte forholdene mellom kjønn og minne om vold. Den dykker ned i de dramatiske hendelsene, inkludert massakre, deportasjon, ran, hjemkomst og kampen for minnebevaring, sett fra perspektivene til både gjerningspersonene og overlevende. Boken vil endre måten vi ser på intime drap under Andre verdenskrig.
