Denne boken undersøker status og relevans av ikonografi og ikonologi i dagens akademiske studier av middelalderkunst. Det finnes en utbredt oppfatning blant kunsthistorikere at studiet av ikonografi og ikonologi, slik det er formulert av Erwin Panofsky, er utdaterte og trivielle sysler. Likevel forblir Panofskys tre-nivå tolkingsmodell en sentral komponent i kunsthistorisk metodologi og fungerer som et felles referansepunkt for både tilhengere og motstandere. Ikonografi og ikonologi må bli tatt på alvor som en viktig del av den pågående praksisen innen fagfeltet. Boken inneholder en samling essays som vurderer gyldigheten av forskjellige tilnærminger til tolkningen av mening i middelalderkunsten i dag. Disse essayene demonstrerer enten den fortsatte nytteverdien av ikonografi og ikonologi som analytiske strategier, eller de foreslår alternative metoder for å utforske meningen i kunsten fra middelalderen.
