Boken "The Quest for a New Education" utforsker spenningene mellom utdanning, politikk og religion i Norge etter annen verdenskrig, med særlig fokus på perioden fra 1945 til 1970. Den kaster nytt lys over norsk skole og utdanning i etterkrigstiden, og setter den i sammenheng med utviklingen av velferdsstaten. Utdanningslandskapet i Norge etter krigen må sees som en del av det sosiale demokratiet som preget landet på den tiden. Arbeiderpartiet, som hadde en sentral rolle i utdanningsfeltet i de påfølgende tiårene, er vanligvis ansett for å ha vært en viktig pådriver for sekulariseringen av skolene, ikke minst fordi antallet ukentlige timer med religionsundervisning gradvis ble redusert. I denne boken stilles imidlertid denne tesen spørsmål ved, og forfatteren belyser hvordan sentrale politikere og beslutningstakere innen Arbeiderpartiet faktisk forsvarte religionsundervisningen. Et viktig punkt er at dette forsvaret må ses innenfor bestemte rammer.
