Russlands invasjon av Ukraina er den nyeste utviklingen i en langvarig fortelling som har røtter tilbake til første verdenskrig. De eksistensielle spørsmålene som dukket opp før og under denne konflikten, forblir fortsatt uløste. I motsetning til påstanden om at kriger ikke lenger skal finne sted i Europa, eller at vi lever i en tid hvor historien har nådd sin slutt, viser Ukrainas erfaring hvor relevant fortidens innflytelse er. Vestens manglende evne til å ta sin egen historie på alvor har etterlatt det både forvirret og dårlig rustet til å håndtere den pågående krisen. Uventet populære påstander om at grenser og nasjonalstater er irrelevante har vist seg å være overfladiske myter. Forfatteren hevder at Vestens selvforvoldte tilstand av historisk glemsel har ført til en undervurdering av de geopolitiske realitetene som nå spiller en avgjørende rolle. Plutselig fremstår de tidligere verdsatte påstandene om globalisering som smuler av tidligere glans. Dette problemet, som allerede var tydelig under den globale Covid-pandemien, har nå nådd et kritisk nivå.
