Det 18. århundret var en betydningsfull periode i Europa, preget av opplysningstiden, som utfordret tradisjonelle autoriteter og førte til en ny forståelse av kristendommens rolle. Gjennom kritikk av kirkelige dogmer i navnet fornuft, historisk-kritisk analyse av Bibelens kanon og skrifter, samt sammenligning av ulike religioner, ble de faste konfessionelle fundamentene gradvis svekket. Opplysningstiden førte til en overgang fra en statlig påtvunget troenhet til en sterkere etterspørsel etter religiøs toleranse. Denne transformasjonen av kristendommens natur gjenspeiles tydelig i de ulike kunstformer, som også gjennomgikk betydelige endringer i takt med samfunnets utvikling.
