Boken "Von Der Frühaufklärung Zur Empfindsamkeit" utforsker den betydningsfulle utviklingen fra den tidlige opplysningstiden til sensibilismen, med fokus på hvordan denne perioden utfordret tradisjonelle kristne doktriner og deres autoritet. I England, deretter i Frankrike, og til slutt i Tyskland, vokste det frem en kritikk av det etablerte kristendommens dogmer. Den opplysningstiden stolte på naturlig fornuft som motvekt til de absolutte kravene fra de ulike kirkesamfunnene som baserte sine påstander på overnaturlige åpenbaringer. Denne tidlige opplysningstiden ble preget av et nytt syn på naturen som en lovmessig og ordnet helhet, hvilket la grunnlaget for både fysikotheologi og teodicé. Samtidig fikk nye bevegelser innenfrom religiøsitet, som sensibilismen og forromantikken, en økt vekt på følelser fremfor fornuft. Boken gir en grundig innsikt i de kunstneriske og filosofiske strømmene som ble formet av denne dynamiske perioden.
