Denne boken gir en grundig rekonstruksjon av opprinnelsen til Schopenhauers filosofi og de iboende aporiene i hans tanker. Verket er delt inn i fire deler. Den første delen undersøker den pietistiske oppdragelsen av den unge Schopenhauer og hans første møte med filosofi gjennom lære av G.E. Schulze, samt hans studier av Platon, Schelling og Kant. Konfrontert med de 'negative' resultatene av Kants kritikk, spesielt knyttet til uerkjenneligheten av tingen-i-seg-selv, engasjerte den unge Schopenhauer seg i dialog med Fichte og Schelling, noe som dekkes i den andre delen av boken. Likevel kom han til å mene at disse to filosofene, i stedet for å videreføre og utdype Kants ideer, kanskje heller avvek fra dem. Til tross for dette, arvet han implisitt visse sentrale begreper fra både Fichte og Schelling. Den tredje delen utforsker Schopenhauers tidlige forsøk på å formulere en ny metafysikk etter Kant, kjent som teorien om 'bedre bevissthet.' I den fjerde delen diskuterer boken...
