I 'De små dyder' deler Natalia Ginzburg sine refleksjoner og erfaringer fra årene 1944 til 1960, hvor hun tar et dypdykk i hverdagslige gjenstander og personlige minner. Gjennom en enkel, men gripende stil, skildrer hun hvordan utslitte sko, kjøttboller og minner fra barndommen i Torino kan bære dype, livsbekreftende innsikter. Mot bakteppet av andre verdenskrig og de påfølgende tiårene utforsker Ginzburg temaer som barneoppdragelse og livets ubestridelige skjønnhet. Hun reflekterer over eiendommelighetene ved å vokse opp i eksil og opplevelsene fra Roma under den tyske okkupasjonen. Ginzburg skriver med en rørende innsikt om vennskap, om sitt livslange forhold til skrivingen, og til tider med humor og skarphet om sine inntrykk fra London og det engelske folket. Hun belyser også sitt ekteskap med en mann som er hennes totale motsetning, noe som skaper en interessant kontrast i hennes livsfortelling. 'De små dyder' er en hjertevarm, klok og humanistisk bok som tar for seg ensomhet og minner i etterkrigstidens Europa, samtidig som den stiller det tidløse spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Boken har forord av Rachel Cusk.
