De to kilder til moral og religion av Henri Bergson

Henri Bergsons verk "De to kilder til moral og religion", utgitt i 1932, representerer hans siste betydningsfulle avhandling og har vært en viktig søyle innen filosofisk litteratur siden debut. Boken gir en dyp innsikt i Bergsons perspektiver på moral og religion, der han skiller mellom to fundamentalt forskjellige tilnærminger: den "lukkede" og den "åpne" moralen. Den lukkede moralen er preget av spesifikke regler og konvensjoner som er gjeldende for et bestemt samfunn, og som derfor mangler allmenngyldighet, ettersom de kan variere fra kultur til kultur. I kontrast til dette, innebærer den åpne moralen en frigjøring fra slike samfunnsmessige begrensninger. Den åpne moralen strekker seg utover samfunnets rammer og inkluderer alle mennesker, og den fremmer personlig utvikling og indre berikelse. Bergson forklarer videre at den åpne moralen ikke utøver press, men tiltrekker seg individer gjennom de store etiske og religiøse personlighetene som har formet vår historie. Han knytter også disse to moralkriteriene til greiene i religion, ved å beskrive den "statiske" religion, som holder seg til tradisjoner, og den "dynamiske" religion, som fremmer en mer levende og inkluderende tilnærming til spiritualitet.