William Shakespeare var en mester i å skape dramatiske dødsfall, og hans karakterer møtte utallige skjebner som fremkaller sjokk, tristhet og frykt, akkurat som de gjorde for over 400 år siden da stykkene hans ble fremført for første gang. Men hvor realistiske er egentlig disse dødsfallene, og hadde Shakespeare den nødvendige kunnskapen for å gjenskape dem på en troverdig måte? På Shakespeares tid var døden en del av hverdagen. Pest, sykdom og offentlige henrettelser forekom oftere enn man kan forestille seg, og det var ikke uvanlig å støte på en død eller døende kropp på vei hjem fra teateret. Tiden var også preget av viktige vitenskapelige fremskritt. Shakespeare holdt seg oppdatert om anatomiske og medisinske nyvinninger og integrerte de nyeste vitenskapelige oppdagelsene i verkene sine, fra blodsirkulasjon til behandlinger for syfilis. Han vegret seg ikke for å skildre døden i all sin realitet, fra det brutale til det hverdagslige, og fra det spektakulære til det komiske. Med Elizabethansk London som scenen, tar Kathryn Harkup leserne med på en spennende reise gjennom Shakespeares dødelige univers.
