I denne debutromanen av den anerkjente chilenske forfatteren José Donoso, blir leseren introdusert for de sentrale temaene som skulle prege hans senere verk: samfunnets forfall, identitet, transgresjon og galskap. Hovedpersonen Andrés, en ensom mann i femtiårene, fungerer som en forvirret observatør av sin nonagenariske bestemors siste dager, hvor hun kjemper mot demensens tåke og lyn. Romanen kombinerer elementer av det groteske med en realistisk tilnærming, og gir et blikk inn i en grotesk virkelighet der karakterer avdekker sine minner og historiene til gamle, tradisjonelle familier fra Santiago, som er fanget i sin egen tåke av besettelser. Dette verket har blitt ansett som en klassiker innen latinamerikansk litteratur, og sammenligningene til den litterære dybden hos samtidige som Carlos Fuentes understreker Donosos unike posisjon i denne epoken.
