I 'Paris no se acaba nunca' tar Enrique Vila-Matas leserne med på en ironisk reise gjennom sine egne minner fra Paris, en by hvor han strevde for å leve som den litterære legenden Ernest Hemingway, slik han portretteres i 'Paris er en fest'. Mens Hemingways liv i de glade tyver ble preget av møte med storheter som Gertrude Stein, leier den unge Vila-Matas i de sene syttitallsår en liten loftsleilighet av Marguerite Duras. Med en annen generasjon av kunstnere og tenkere rundt seg, omgir han seg ikke med Fitzgerald, Pound eller Picasso, men heller med Roland Barthes, Georges Perec, Isabelle Adjani, Julio Ramón Ribeyro, og den gåtefulle Paloma Picasso, blant andre. Dette autobiografiske verket etablerer en moderne sensitivitet som vever sammen det virkelige og det fiktive på en naturlig måte. Vila-Matas 'fikjsonaliserer' seg selv og virkeligheten med en litterær overbevisning som er vanskelig å motstå. 'Paris no se acaba nunca' er en anbefaling til både spirende og etablerte forfattere som ønsker å finne litteraturen på nytt og utforske muligheten for fornyelse, ifølge Le Magazine Littéraire.
