Nina Möntmanns relevante bok tar opp debatten om avkolonisering i sammenheng med institusjoner for samtidskunst. I en veloverveid tekst, beriket med aktuelle eksempler på beste praksis, fremhever hun at museer og gallerier for samtidskunst har et ansvar for å 'desentralisere' sine institusjoner. Dette innebærer å fjerne den dypt forankrede euro-sentriske kulturen fra sine samlinger, utstillingspolitikker og infrastrukturer, som har røtter i kolonihistorien. Möntmann påpeker at samtidskunstinstitusjoner kan lære av erfaringene til antropologiske museer, som for eksempel Rautenstrauch-Joest-Museum i Köln, som deltar i debatter om de koloniale historiene bak sine samlinger, samt temaer omkring traumer og helbredelse. I tillegg viser hun til små kunstrom som La Colonie i Paris, ANO, Institute of Arts and Knowledge i Accra, og Savvy Contemporary i Berlin, som har den nødvendige fleksibiliteten, grunnet sine uformelle infrastrukturer, til å initiere forskjellige typer prosjekter og diskusjoner. Boken er et viktig bidrag til forståelsen av hvordan kunstinstitusjoner kan utvikle seg i takt med et stadig mer mangfoldig samfunn.
