Boken «Decolonising the Camera» av Mark Sealy undersøker hvordan vestlig fotografisk praksis har vært et verktøy for å skape euro-sentriske og voldelige visuelle regimer. Sealy påpeker nødvendigheten av å anerkjenne og utfordre de innebygde rasistiske ideologiene som har preget fotografiet siden dets opprinnelse i 1839. Gjennom en skarp kritisk linse analyserer Sealy de rasemessige politiske dynamikkene som er til stede i fotografi, særlig i lys av intens debatt om rase og representasjon, kolonialismens arv og viktigheten av avkolonisering innen akademia. I teksten utforsker han en rekke bilder i konteksten av den voldelige politiske virkeligheten knyttet til vestlig imperialisme. Målet er å avdekke nye betydninger og utvikle nye måter å se på, som fremhever og gir plass til de som ofte blir marginalisert. Boken står som et betydningsfullt bidrag til diskusjonene om rasemessige spørsmål i fotografiens verden, og den understreker at vi må erkjenne de historiske og politiske situasjonene knyttet til rasemessig politikk i fotografi. Uten å gjøre dette, risikerer vi å forbli uvitende om effektene av de bildene som har kulturelt utslettet, gjort usynlige, eller redusert menneskeverdigheten til de som er avbildet.
