Deconstructing Postmodernist Nietzscheanism av Jan Rehmann

Det hevdes ofte at postmodernismen har sine røtter i 'venstreorienterte' tolkninger av Nietzsche, men denne påstanden og dens implikasjoner blir sjeldent undersøkt. "Deconstructing Postmodernist Nietzscheanism" av Jan Rehmann gransker hvordan Deleuze og Foucault leser Nietzsche og anvender en hermeneutikk av uskyld på hans filosofi, noe som tilslører de elitære, anti-demokratiske og anti-socialistiske dimensjonene av hans tanker. I en klar og grundig analyse viser Rehmann at dette feiltolkningen også påvirker deres egne teorier og hemmer deres evne til å utvikle en radikal kritikk. Foucaults senere dreining mot selvpleieteknikker sammenfletter en neo-nietzscheansk tilnærming med ideologiene til neoliberalismen. Rehmanns kritikk retter seg ikke mot forsøket på å ta til seg noen av Nietzsches skarpe intuitjoner, men mot den nesten universelle tendensen til å bruke ham som symbolsk kapital uten å anerkjenne hans hierarkiske besettelser og andre politiske mangler. Denne boken er en oppdatert og utvidet versjon av "Postmoderner".