Den postkrigs væpnede styrken i Japan fremstår som et paradoks; de er både pinlige rester fra fortiden og verdifulle oppbevaringssteder for erfaring. I denne boken utforsker Garren Mulloy utviklingen av de japanske selvforsvarsstyrkene (JSDF) fra 1954, både som uorthodokse militære institusjoner og som tjenester i en sivil samfunn som kritiserer militarisme. Mulloy undersøker JSDFs bidrag til både japansk og global sikkerhet, samt hvordan disse bidragene har utviklet seg både under og etter den kalde krigen. Han analyserer potensielle omstillinger for å møte Japans fremtidige sikkerhetsbehov. Videre dykker han inn i de karakteristikkene og motsetningene som preger japansk politikk, inkludert nytenkende tilnærminger som svar på en stadig mer assertiv Kina, den latente trusselen fra Nord-Korea og det presset som USA utøver. Selv om alliansen med Amerika fortsatt er kjernen i japansk sikkerhet, vil nye partnerskap og internasjonale tilnærminger også spille en avgjørende rolle i hvordan styrkene inntar sin plass i statsminister Abes nye visjon om 'proaktiv' sikkerhet.
