I løpet av hele sin karriere, fra debuten på 1860-tallet til sine siste verk etter 1900, var Operaen et sentralt element i Degas' kunstneriske produksjon. For ham var det som hans eget 'stuerom'. Han utforsket teatrets ulike rom – fra auditorio og scene til locher, foajéer og dansestudioer – og fulgte livene til dem som oppholdt seg der: dansere, sangere, orkestermusikere, publikummere og de stilige gjestene i sorte klær som befant seg backstage. Denne lukkede verdenen utgjorde et mikrocosmos av uendelige muligheter, som tillot alle former for eksperimentering: flere synsvinkler, kontraster i lyssetting, studier av bevegelse og presisjon i bevegelsene. Denne boken er den første som tar for seg Operaen som helhet, der den ikke bare undersøker Degas' lidenskapelige forhold til bygningen og hans musikalske preferanser, men også de ubegrensede ressursene i denne fantastiske 'verktøykassen'. Verkene til en virkelig stor kunstner gir oss et unikt portrett av Paris' Opera i det 19. århundre.
