Boken 'Demokratiske byrom' utforsker den viktige forbindelsen mellom fysiske byrom og et velfungerende demokrati. Hvilke egenskaper bidrar til at offentlige byrom oppleves som mer eller mindre demokratiske, og hvilken betydning har dette for strategier og planlegging av byutvikling? Byrom har alltid vært sentrale arenaer for politisk aktivitet, hvor offentlig debatt, taler, demonstrasjoner og symbolhandlinger har utspilt seg. Selv om det meste av politisk meningsdannelse nå finner sted i digitale medier og ulike former for virtuelle rom, er det bred enighet om at de fysiske offentlige rommene har en avgjørende betydning for demokratiets livskraft og krever særskilt oppmerksomhet. Utviklingen av et aktivt og inkluderende medborgerskap avhenger av vår evne til å vise toleranse og aksept for ulike meninger. I denne sammenhengen spiller byrommene en pivotal rolle i å fremme samhørighet og integrering i moderne bysamfunn. Kompakt byutvikling anses ofte som idealet for bærekraftig utvikling, men kritikere advarer om at økt fortetting kan presse eksisterende byrom. Dette har ført til at norske myndigheter, utbyggere, urbanister og byene i seg selv har fått økt fokus på kvalitetene ved byrom som en forutsetning for planlegging og utvikling. Denne boken analyserer hvordan byromstrategier og planlegging gjennomføres, hvilken kvalitet byrommene besitter, og hvordan de brukes ut fra et demokratisk perspektiv. Den tilfører ny kunnskap om hvordan demokratiske verdier blir vektlagt i utviklingen av offentlige byrom og hvordan styringen og bruken av disse rommene skjer i praksis.
