"Den indre borgen" regnes som et av de fremste mesterverkene innen kristen mystikk. Skriftet ble nedtegnet i 1577 av den spanske nonnen Teresa av Avila, som en veiledende tekst for sine søstre i karmelittordenen. Boken tar for seg de utfordringer, rikdommer og mystiske opplevelser som følger med et liv i intens bønn. Teresa, som rundt denne tiden revitaliserte den karmelittiske orden gjennom et betydelig reformarbeid, skrev dette verket som en erstatning for sin åndelige selvbiografi, som hadde blitt konfiskert av Inkvisisjonen. Først i 1588 kom boken ut til offentligheten, og i epilogen sender hun en hilsen til sine søstre, hvor hun oppfordrer dem til å «prise Hans Majestet tusen ganger» og be for fremgangen til Hans kirke samt opplysning for lutheranerne og seg selv. Tittelen "Den indre borgen" symboliserer sjelen: «Vi kan betrakte sjelen som en borg helt og holdent av diamant eller meget klart krystall (...) der meget hemmelighetsfulle ting finner sted mellom sjelen og Gud.» Gjennom verket ønsker Teresa av Avila å inspirere andre til å dykke dypt inn i den mystiske og åndelige reisen.
