Peter W. Zapffe (1899–1990) var en norsk filosof som innførte sin tanke i en asketisk-pessimistisk tradisjon, inspirert av filosofer som Schopenhauer, Hartmann og Kierkegaard. Til tross for hans betydelige bidrag til filosofisk tenkning, er hans verk fortsatt relativt ukjent utenfor Norges grenser. "Den siste Messias" er en provokativ invitasjon til mennesket om å trekke seg fra livets evige sirkel av gjentakelse, og å avslutte det meningsløse kaoset av organisk stoff som utgjør vår eksistens på jorden. Boken, til tross for sine til tider utdaterte antagelser og naturromantiske tendenser, samt en tydelig skepsis til teknologisk utvikling, presenterer skarpe og samtidig enkle tankeganger om livets essens og verdi. Zapffe uttrykker sine ideer med en forfriskende direktehet og en selvbevisst svart humor. På en dramatisk måte retter han en kritikk mot fremskridtsidealisme, som representerer vår tids sekulære tro; han utfordrer det progressive historiesynet og den normative optimisme som ofte preger våre samfunn.