I 2014 var Nadia Murad en 21 år gammel jente med en drøm om å bli lærer. Hun bodde i en liten og tett sammenspleiset landsby i Nord-Irak, hvor hun delte livet sitt med moren, brødrene og søstrene. Som medlem av den jesidiske minoriteten levde de fredelig sammen med sine muslimske og kristne naboer, helt til en skjebnesvanger dag i august. Denne dagen inntok soldater fra den militante gruppen IS deres hjemland. Jesidiene utgjorde et lett mål for IS, ettersom de befant seg i et strategisk viktig område og ikke hadde noen form for beskyttelse. Landsbyens innbyggere ble samlet i en skole der de ble delt opp; menn og kvinner ble skilt fra hverandre. Nadia ble et vitne til de grusomme hendelsene som utspilte seg, da mennene ble fraktet bort i lastebiler og hun hørte skuddsalver som markerte slutten på livet til de som nektet å konvertere til Islam. Blant dem var seks av Nadias brødre. Selv ble hun utsatt for forferdelig brutalitet, da en IS-soldat plukket henne ut, og hun ble utsatt for gjentatt voldtekt og mishandling i flere dager. Hennes overlevelseskamp begynte da hun ankom et forsøk på å rømme fra den uutholdelige situasjonen.
