I "Den sorte enke" av Yvonne Andersen møter vi Eskil, som nyter en stille stund med konjakk og sigar, mens Charlotta og frøken Bertelsen finner tonen i bakgrunnen. Silja, derimot, sliter med sine egne tanker. Hun kan ikke riste av seg bekymringen over avisartikkelen om den sorte enke, og det gnager i henne at Engebreth kan være innblandet i denne mystiske affæren. I et øyeblikk av frustrasjon erklærer hun for Eskil at hun ønsker å dra, og gir ham et ultimatum om å bli med eller la henne og Charlotta dra alene. Eskil er bekymret for jenta si, men Silja er fast bestemt, og krever at han prioriterer det trivielle over det som gnager på henne. Forholdet mellom karakterene er tært av usikkerhet og nødvendigheten av å konfrontere det ukjente. Kan de finne veien tilbake fra det som forfølger dem, eller vil de bli fanget av sine egne kjas og mas?
