I kristen teologi er troen på kirken et sentralt emne. Et viktig spørsmål som reises, er, hvordan står den kirke man tror på i relasjon til den kirke man kan erfare? Handler det om en sammenfallende størrelse, eller utgjør de to separate konsepter? I denne boken blir dette temaet undersøkt fra et systematisk-teologisk perspektiv. Forfatteren argumenterer for at enhver teologisk forståelse av kirken må ta hensyn til kirken som en konkret og erfarbar enhet, fremfor å søke en usynlig kirke bak det vi faktisk kan observere. Den eneste og virkelige kirke er den som viser seg i verden, parallelt med andre sosiale institusjoner. Det som skiller dette fellesskapet fra andre sosiale enheter, er Guds treenige nærvær blant de som samles i Jesu navn. På denne måten fungerer kirken som et varsel om det ultimate fellesskapet mellom Gud og mennesker i Guds rike. Boken tar for seg viktige ekklesiologiske temaer, inkludert forholdet mellom kirken og verden, misjon og diakoni, kirken som fellesskap og organisasjon, ulike tjenester i kirken, forståelsen av gudstjenesten, samt spørsmålet om kirkens enhet. Det blir også gjort en grundig vurdering av hvordan det teologiske og sosiologiske perspektivet på kirken kan sameksistere.
