Thad opplever det som en knusende nederlag etter å ikke ha nådd profesjonell baseball. Baseball har vært hans liv og drøm, men nå ser han seg nødt til å gå videre. Å bli sportsagent har alltid vært hans backup-plan, og nå som han har fått praksisplass hos det største firmaet med fokus på LHBTQ+ i landet, prøver han sitt beste for ikke å la bitre følelser over baseball påvirke fremtiden sin. Dette viser seg å være en stor utfordring når han blir tildelt ansvaret for Kelley Afton, den lovende rookie-pitcheren for Philadelphia. Kelley har alt Thad noen gang har ønsket seg, men han ser ikke engang verdien av det. Thad har ikke blitt agent for å måtte trøste divaaktige idrettsutøvere. Kelleys konstante behov for bekreftelse frustrerer Thad enormt, men dette kan vise seg å være en salig velsignelse. Fordi hvis Kelley ikke hadde dette behovet, ville Thad ha funnet ham uimotståelig. Tiltrekning kan lett føre til at grensen mellom profesjonelt og personlig viskes ut, noe som ville sette Thads stilling hos King Sports i fare, og det har han ikke råd til. Han har ingen backup-plan for backup-planen sin.
