Denne biografien om Jacques Derrida (1930–2004) forteller historien om en jødisk gutt fra Algerie, som ble ekskludert fra skolen i en alder av tolv år, men som senere skulle bli den mest oversatte franske filosofen i verden. Derrida var en sårbar og plaget mann som hele livet følte seg uvelkommen i det franske universitetssystemet. Leseren blir tatt med inn i de forskjellige verdenene som formet hans liv og arbeid: fra Algerie før uavhengighet, via det unike miljøet ved École Normale Supérieure og kretsen av strukturalistiske tenkere, til de turbulente hendelsene på slutten av 1960-tallet og senere. I denne reise møter vi en bemerkelsesverdig rekke av fremtredende forfattere og filosofer som Derrida utviklet vennskap med, inkludert Louis Althusser, Emmanuel Levinas, Jean Genet og Hélène Cixous, for å nevne noen. Samtidig blir vi vitne til en lang rekke ofte brutale polemikker om avgjørende spørsmål, der han konfronterte tenkere som Michel Foucault, Jacques Lacan, John R. Searle og Jürgen Habermas, samt flere kontroverser som strakk seg langt utover akademia.