I boken "Desert Edens" undersøker Philipp Lehmann hvordan teknologiske fremskritt og koloniale frykt inspirerte til utopiske geoingeniørprosjekter i slutten av det nittende og tidlig det tjuende århundre. Gjennom perioden fra 1870-tallet til midten av det tjuende århundre, ble europeiske utforskere, klimatologer, koloniale embetsmenn og planleggere sterkt fascinert av storskala prosjekter som hadde til hensikt å aktivt endre klimaet. Lehmann avdekker en historie hvor tørre miljøer og økende bekymring for klimaet i den koloniale verden dannet grunnlaget for en bølge av ideer om klimaingeniørkunst. Boken tar for seg alt fra tanker om å forvandle ørkener til skoger, til nazistiske planer om å påvirke klimaene i krigsherjede områder. Lehmann setter den tidlige debatten om klimaendringer i et miljømessig, intellektuelt og politisk perspektiv, og vurderer hvordan denne arven fortsatt påvirker den nåværende klimakrisen. Gjennom boken undersøker han noen av de mest ambisiøse klimaingeniørprosjektene som dukket opp i denne perioden, og gir leseren et unikt innblikk i de historiske kontekstene som former dagens klimautfordringer.
