Boken "Nationalstaternes tidsalder - revolutioner og nationalisme" tar leseren med på en dypdykk i europeisk historie fra 1789 til 1871, i en tid preget av revolusjoner, nasjonsbygging og politiske omveltninger. Den innleder med en grundig analyse av den politiske, samfunnsmessige og økonomiske tilstanden i det enevoldige Europa før Den Franske Revolusjon. Forholdene i Frankrike på 1700-tallet var preget av konstant kritikk fra opplysningstidens tenkere, som pekte på svakhetene ved det guddommelige monarkiet. Denne kritikken nådde sitt klimaks med utbruddet av revolusjonen i 1789, som ikke bare avskaffet monarkiet, men også startet en rekke konflikter mellom det revolusjonære Frankrike og de europeiske monarkiene som fryktet for spredning av ideene bak revolusjonen. Napoleon Bonaparte, som etter hvert tok makten, satte den nye franske republikken til side og proklamerte seg selv som keiser. Dette skapte en ny dynamikk i Europa, der hans imperium ble sett på som en betydelig trussel mot den eksisterende maktbalansen og monarkiets institusjon. Napoleons styre endte dramatisk med det berømte nederlaget ved Waterloo, en hendelse som skulle forme Europas fremtid. Boken gir en grundig forståelse av denne tumultuariske epoken og hvordan den la grunnlaget for de nasjonale statene vi kjenner i dag.
