I 'Det kommunale laboratorium' utforsker forfatterne utviklingstendensene innen lokalpolitikken og lokalforvaltningen, og avdekker en rekke paradokser som preger dette feltet. Boken gir en grundig analyse av hvordan avtakende valgdeltakelse står i kontrast til stadig flere kommunale oppgaver og økende budsjetter. Den belyser det økende behovet for ledelse i kommunene, samtidig som handlingsrommet for ledere reduseres. Videre diskuteres de velfungerende lokale partiene, som likevel ikke viser en klar avspeiling av partiskiller i oppgaveutførelsen. I tillegg stilles spørsmål ved ønsket om mer lokalt selvstyre samtidig som staten opprettholder sterk styring over velferdstilbudene. Boken inneholder en rekke sentrale spørsmål: Hvor demokratiske er egentlig kommunene? Hvem innehar makten i lokalsamfunnet? Hva er grensene for det kommunale selvstyret? Og hvordan oppstår og iverksettes politikken på lokalt nivå? Den undersøker også hvilken organisasjonsform som er best i ulike sammenhenger, hvorfor reorganisering er så utfordrende, om det finnes en særskilt kommunal organisasjonskultur, og hvilke ledelsesformer som egner seg for kommunalt arbeid. Med denne 3. utgaven, som er revidert og oppdatert basert på nyere norsk og internasjonal forskning, presenteres både teori og praktiske eksempler på en pedagogisk og diskuterende måte. Målgruppen for boken er studenter ved høyere utdanning og fagpersoner som jobber i kommunene, som ønsker å utvikle sine analyseredskaper for bedre planlegging og styring av lokal utvikling.
