I sine skarpe og gripende erindringer tar Hans Eirik Olav oss med inn i en dystopisk virkelighet som få har vært vitne til. Den 15. juni 2011 ble han og familien hans brutalt revet fra sine sengeplasser i hjemmet, som offer for en aksjon fra Økokrim. Tematikken i boken belyser en skremmende opplevelse hvor han, iført bare sin pyjamas, ble ført bort i arrest av statlig myndighet, mens hans nærmeste med vantro stod igjen som tilskuere til denne inngripende overmakten. Fengslingen ble tilbrakt under umenneskelige forhold, der han ble isolert i hele 14 dager før Høyesterett satte en stopper for det olovlige. Forfatteren deler sin personlige historie, preget av de traumer som slike urettferdigheter påfører, og fremhever en samfunnstilstand som er på randen av sammenbrudd. Boken utforsker videre hvordan det moderne sosialdemokratiet er blitt en velferdsgud som, til tross for sine løfter, er økonomisk insolvent. Hans Eirik Olav stiller spørsmål ved hvor vi som samfunn befinner oss, og hvilke brudd på menneskerettighetene som kan forekomme i denne sammenhengen. Han retter en kritikk mot politiske beslutningstakere som fortsetter å sette fremtidige generasjoner i gjeld, og hever en advarsel om at den økonomiske overbudspolitikken vil få alvorlige konsekvenser for våre barn og barnebarn. Boken er en viktig påminnelse om å stille spørsmål ved vårt nasjonale selvbedrag og oppfordrer leserne til å ta ansvar for fremtiden.
