I denne modige og tankevekkende boken tar Max Robinson et kritisk blikk på hvordan transgenderideologi kan forsterke patriarkalske synspunkter på kjønnsstereotyper. Robinson går langt utover de vanlige 'før' og 'etter' historiene om sin egen overgang, og deler med oss prosessen som førte til at hun først valgte å gjennomgå en overgang for å finne lindring fra sin indre nød, og deretter til å detransitere når hun oppdaget feministisk tenkning og fellesskap. Forfatteren argumenterer for at alle medisinske inngrep som har som mål å assimilere individer er verdt å kritisere. Denne boken byr på en omfattende diskusjon om kvinners kamp for å overleve under patriarkatet, og trekker på et arven av radikal og lesbisk feministisk tenkning for å nå sine konklusjoner. Robinsons dristige refleksjoner omkring både overgang og detransisjon har som mål å stimulere til en nødvendig debatt om hvem som virkelig drar fordel av transgendermedisin og hvem som må bære de skjulte kostnadene av disse valgene.
