I denne rørende og sterke elegien, beskrevet som en "smertelig vakker elegi om livet i vår egen tid" av Karl Korn i Frankfurter Allgemeine Zeitung, følger vi tre generasjoner i en rheinisk arkitektfamilie som samles for å feire 80-årsdagen til sitt familiære overhode, Heinrich Fähmel, den 6. september 1958. Fähmel fikk i 1907 oppdraget med å bygge den storstilte Abtei St. Anton. Med krigen som bakteppe er det en kompleks historie som utspiller seg. Sønnen Robert, som spiller billiard hver dag fra halv ti til elleve på Hotel Prinz Heinrich, bærer på de mørke minnene fra sin tid som sprengmester for Wehrmacht, hvor han i de siste krigshendelsene ødela den samme abbediet han far bygget. Denne brokete veven av fortidens og nåtidens hendelser blir utforsket gjennom conversasjoner mellom Robert og hotellets unge medarbeider, samt gjennom tilbakeblikk og minner fra farens liv. Heinrich Böll tar for seg det dypere grunnkonflikten mellom den selvstendige tanken og de tradisjonelle verdiene, formidlet gjennom symbolikken av "lammet" og "bøffelen". Dette er en fortelling som belyser håp, lidelse og illusjoner, og gir stemmen til en tid preget av forandringer og konflikter.
